Kakelinne eller ei, de to siste helgene med litt av hvert av vær, åpne butikker med lys og lykter utenfor, den ene vakre kirkekonserten etter den andre, nisser på torget og i alle kroker, samt et brennende engasjement for oppvekstvilkårene i byen, forteller meg to ting; Kragerø er en by for barn, og Kragerø formes av dem som bor her. Nå skinner «Perlen» som den aldri har gjort før, den funkler og gnistrer i vintermørket – men hvor er menneskene?
Det meldes om at det «mysser» av kragerøfolk «oppover» – på kjøpesentrene på Brotorvet, Down Town og Amfi. Ikke et vondt ord om disse stedene i denne omgang – de har sikkert sine gode sider – men nå må vi tenke oss om. Vil vi ha et levende sentrum, en by å være stolt av og glad i – hele året?
Kragerø er et begrep, og i denne sammenheng er dette basert på et gammelt, vakkert sentrum og skjærgården rundt. I år har de forretningsdrivende gjort alt for å skape verdens vakreste juleby – og klart det! En kveldstur rundt byen i langåpne butikker vil gi hvem som helst hjertebank og assosiasjoner til fjerne himmelstrøk. Men byen må fylles av mennesker! En by er ikke bare vakre kulisser, en by er menneskene som bor der!
Kan vi ikke vise oss verdige denne «verdensarven» av en perle, og gjøre litt stas på den i vintermørket? Gå på kafé, møte venner ute, kjøpe julegavene til hverandre her, og bruke byen! Det har den og de næringsdrivende fortjent! Vi kan ikke regne med at de som holder Kragerø åpent hele året skal drive veldedighet for Kragerø resten av livet! Vi må bruke byen!
Katja Cecile Ræder Aarflot
